Øystein Greni, litteraturviter og førstelektor ved Teaterhøgskolen i Oslo skriver godt om skuespilleri i det norske filmmagasinet Rushprint:
Klikk her for å lese hans artikkel om skuespillermyten der han bryter ned noen av de vanligste vrangforestillingene kring skuespillere og skuespilleryrket. Hans artikler er god lesning for en blivende skuespiller!
Og her skriver han om opptak til Teaterhøgskolen og hva han ser etter hos en blivende skuespillerelev ved KHIO.
"Jeg blir utrolig ydmyk av å se den ene kandidaten etter den andre komme inn og gjøre seg sårbar foran oss."
"Snart begynner første runde med opptak til Teaterhøgskolen. Jeg har sittet i førstejuryen de siste 3 åra. Og hvert år har jeg hatt i bakhodet: Vi slapp ikke inn Kristoffer Joner. Selv om det var lenge før min tid, vil ikke jeg være med å begå den bommerten igjen."
"Personlig kikker jeg etter evnen til å gjennomleve. Hva vil det si? Jo, at kandidaten kan tro på den situasjonen karakteren befinner seg i, at de dilemmaer som finnes i teksten blir sanne. Dernest det vi ofte kaller ”tilgang til det emosjonelle apparatet”: Er kandidaten i kontakt med sine egne følelser? Og tør hun/han å la dem komme til uttrykk? Uten at det blir privat, altså at det henger sammen med karakterens problemer, ikke kandidatens.
Dessuten er det fint om kandidaten ikke ”spiller tilstand”, som vi sier: At hun/han greier å spille mer enn bare én følelse, at det er en prosess og klar vilje hos karakteren. Og spontanitet er viktig; evnen til å følge impulser, ikke blokkere seg, være åpen og oppriktig. Å kunne være levende, skapende og lyttende i øyeblikket er en essensiell evne, alt kan ikke tenkes ut og planlegges på forhånd. "
Og her om hva man velger å spille opp på auditionen:
"Overraskende mange velger karakterer og monologer langt fra seg selv. Dette er selvsagt bare min personlige smak, men det er vanskelig å gjøre klassikere av Shakespeare og Sofokles på en troverdig og gjennomlevende måte. Mange kandidater synes å tro at vi er opptatt av godt gammeldags teater, og spiller nok heller ideen av teater de tror vi er interessert i, heller enn å finne noe de selv brenner for. Eller så er de faktisk opptatt av gammeldags teater og klassikere for alt jeg vet…
Den andre ekstremiteten er kandidater med filmmonologer som er så nedpå og troverdige at vi ikke hører noe i all mumlingen. Som knapt nok formidler noe i sin autentisitet. Personlig liker jeg også at kandidaten tar kontakt med meg, snakker til oss i juryen, istedenfor til en eller annen imaginær karakter langt utenfor scenen. Men på den annen side, noen fikser det fint også."
"Så er det ett råd jeg er temmelig sikker på kan funke for alle skuespillere in spe, må det være dette: Se så mye film og teater som mulig, og se det som utforsker nytt landskap, som strekker seg, som vil noe nytt og noe mer!
Og kom du ikke videre i år; finn ut om det virkelig er dette du vil, finn ut mer om kunstformen, finn ut hvem du selv er, og kom i så fall tilbake neste år."
Og her om filmskuespilleri vs teaterskuespilleri.
-Jannicke
